Interaktive tavler i undervisningen

Interaktive tavler har funnet veien inn til de fleste skoler og klasserom i løpet av de siste årene. Også vår skole har fått installert og tatt i bruk tavlene. Jeg vil med dette forsøke å gjøre rede for hvordan vi bruker tavlene på skolen vår og hvilke erfaringer vi har gjort så langt.

Smartboard kan ha flere bruks-
områder... (Foto: Arvid Bredesen)

Vi har i dag 4 interaktive tavler på skolen. Kommunen har vært villige til å investere i dette verktøyet, noe som har medført at vi har fått ei ny tavle hvert de siste 4 årene. Dessverre har nok ikke kommunen vært forutseende nok i forhold til å yte opplæring til lærerne hvordan man skal bruke interaktive tavler, stort sett har dette vært overlatt til den enkelte skole. Da var det kanskje ikke så rart at en lærer på 1. trinn brukte tavla til oppheng for alfabetet i lese- og skriveopplæringa?

Heldigvis har vi blitt flinkere til å ta i bruk dette verktøyet etter hvert. I starten ble tavlene mye brukt til å vise film og videosnutter. Kanskje ikke så rart, med tavla ferdig installert slipper man å rigge til pc, prosjektor, lerret og høyttalere – alt står der klart til bruk! Jeg bruker gjerne tavla til å vise aktuelle klipp fra Youtube eller NRK skole i undervisninga i fag som samfunnsfag og naturfag.

Men interaktive tavler byr på så mange flere muligheter, noe også lærebokforlagene har fått øynene åpne for. De fleste forlagene har laget supplerende interaktive oppgaver til sine respektive læreverk hvor flere er tilpasset de nye tavlene. Noen har gjort en grundig jobb og presenterer oppgavesett som virker både forlokkende og pedagogisk gjennomtenkte. Andre forlag har nok ikke nådd potensialet sitt ennå – det finnes nemlig ganske mange eksempler på mer eller mindre meningsløse interaktive oppgaver! Som lærer gjelder det derfor å ha et kritisk blikk på hva de ulike aktørene presenterer. Det er likevel grunn til å tro at forlagene i årene framover vil satse tungt på interaktive opplegg med høyere krav til pedagogisk kvalitet.



Elevene viser stor entusiasme når de får jobbe på
interaktiv tavle! (Foto: Arvid Bredesen)

Selv har jeg brukt interaktive ressurser fra læreverkene Abakus og Grunntall (matematikk), Cumulus (samfunns- og naturfag) og Zeppelin (norsk). Jeg bruker da tavla som et supplement til læreboka, gjerne som oppsummering av et tema eller til repetisjon av gjennomgått fagstoff. Elevene får da svare på oppgaver etter tur mens klassen følger ivrig med. De er alltid aktive og oppmerksomme når vi jobber på tavla og klarer nesten ikke å vente på tur.

Minst like spennende som forlagenes interaktive opplegg er de ressursene som tilbys av den ledende leverandøren av interaktive tavler, nemlig Smartboard. Med sitt program Notebook ligger de et hestehode foran de andre. I tillegg har de en nettside, Smartskole, hvor lærere kan dele ressurser med hverandre. Her finnes mye spennende pedagogisk stoff i alle kategorier. Med enkle grep kan man tilpasse dette sin egen undervisning i aktuelle fag og temaer. For min egen del har jeg vært litt tilbakeholdende med å bruke de tilgjengelige ressursene på Smartskole, men jeg kommer etter litt etter litt…

Det finnes uante muligheter i interaktive tavler, og dette hjelpemidlet har helt klart kommet for å bli. I likhet med de fleste lærerne på skolen min, bruker jeg tavla som et supplement til den ordinære undervisninga. Fortsatt jeg tavla med en viss skepsis og utnytter ikke de mulighetene den gir. Og da kommer vi til sakens kjerne; Lærere er kjent for å holde seg til det trygge og det de kan best. Skal man lykkes med å få utnytte potensialet som ligger i interaktive tavler, må lærerne få nødvendig kompetanse i å bruke dem. Hvis ikke så skjer, er jeg redd tavlene i mange klasserom blir kun brukt til bokstavoppheng og videoframvisning også i framtida.

 

KILDER/LENKER:

http://www.smartskole.no/

http://igrunntall.com/

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1889348&languageId=1&siteNodeId=3377090

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=4785166&languageId=1&siteNodeId=4785305

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=14193243&languageId=1&siteNodeId=14193297

 

 

Når bilder blir felleseie...

-En refleksjon rundt temaet «Bilder på web og læringsplattform»

I dagens samfunn er vi blitt vant til å finne og dele informasjon gjennom digitale verktøy. I starten ble e-post og mobiltelefon med sms og mms mye brukt, men vi opplever nå at de såkalte sosiale medier har overtatt. Vi deler bilder og info om oss selv og våre nærmeste i stor stil gjennom facebook, blogg og twitter, for å nevne noen. Men dette er ikke helt uproblematisk; Mange er ganske så ukritiske til hva de legger ut av bilder og informasjon. Bilder av egne barn og venner publiseres på nett uten at avsenderen ser ut til å ha noe filter eller kritisk blikk på egne publikasjoner. Jeg tror nok mange barn etter hvert vil vokse opp og helst sett at de hadde vært forskånet for denne storstilte offentliggjøringen av deres tidlige barneår.

Det finnes flere problemstillinger rundt bilder på nettet, og ikke minst innenfor skoleverket blir man utfordret på flere områder. Mange barn og unge har tidlig tilegnet seg en delingskultur på nettet hvor musikk, film, programvare, bilder osv ikke skal koste noe, men kunne lastes ned vederlagsfritt. De fleste har ikke en gang hørt snakk om åndsverksloven og at noen faktisk har opphavsrett på filene de laster ned. Når elevene trenger bilder til skriftlige oppgaver eller lignende, laster de ukritisk ned de bildene som måtte passe uten å tenke på opphavsmann. Og lærerne har heller ikke vært spesielt flinke på dette området – vi har også våre svin på skogen! I mange tilfeller skyldes dette ren og skjær uvitenhet da majoriteten av lærerne ikke har nødvendig kunnskap om lovverket på dette området. Det er derfor på sin plass å øke bevisstgjøringen til lærerstanden om gjeldende lovverk i forhold til digitale ressurser på internett.

Tyveri eller helt lovlig? (Foto:Arvid Bredesen)

 Skolen har en sentral rolle som oppdrager, også når det kommer til internett og hva som er lovlig eller ikke lovlig å laste ned fra nettet. Ingen er vel i tvil om at Pål Enger og co. gjorde noe ulovlig da de stjal maleriet «Skrik» fra Nasjonalmuseet i ly av åpningen av Lillehammer-OL. Alle skjønner at det å stjele dette bildet var tyveri og et brudd på loven. Kanskje kan man trekke paralleller til dette når man skal lære elevene om nedlastninger av bilder fra nettet? Kanskje kan man få elevene til å forstå at det å laste ned et bilde og bruke det i en del sammenhenger faktisk er ulovlig?

Skoleverket er underlagt Kopinor-avtalen som også gjelder for digitalt materiale for bruk i undervisninga. Jeg skal ikke gå inn på avtalen i detalj her, men kun gi noen eksempler. Det er for eksempel lov å kopiere nettsider (herunder bilder) og lagre dem i en læringsplattform for seinere bruk til framvisning i undervisningen. En læringsplattform er lukket og kun lærere, elever og foreldre har tilpasset adgang. Det er derimot ikke lov til å laste ned bilder og lignende for deretter å publisere dem på egn nettside. Da vil dette bli en republisering og komme inn under det Åndsverksloven nevner som eksemplarframstilling, noe som ikke er lov. Jeg vil vise til nettstedene www.clara.no og www.kopinor.no (om digital bruk) for ytterligere informasjon om bruk av digitalt materiale fra internett.

Det finnes likevel mange databaser på internett som tilbyr fri bruk av bilder. Her kan elever og lærere laste ned bilder uten at opphavsrettighetene blir krenket. Noen fotografer setter riktignok enkelte begrensninger for bruk av sine bilder, men dette kan være en fin måte å få bevisstgjort elevene i hva de kan bruke bildene til. Uansett bør elevene lære seg til å oppgi navn på fotograf når de bruker et bilde, slik at også fotografen krediteres for sitt arbeid. Nettstedet Flickr er den klart største aktøren i formidling av gratis bilder på nettet og et godt utgangspunkt for å komme i gang.


KILDER:
www.clara.no
www.kopinor.no
www.flickr.com