Vurdering av et pedagogiske spill: "Øvelseskjøring" på Salaby

Nettportalen Salaby

Gyldendal Norsk Forlag har satset stort på sin digitale nettportal Salaby. Med over 100 000 brukere må satsinga sies å være vellykket. I Salaby finnes det interaktive oppgaver i alle fag for elever på 1.-7. trinn, i tillegg til oppgaver for barn i førskolealder. Skolen jeg jobber på kjøpte lisens til Salaby i fjor, og mange av lærerne på skolen bruker denne nettportalen aktivt i undervisninga. Dessverre får man ikke tilgang til spillet uten å ha kjøpt lisens, så jeg har tatt med skjermdumper for å vise grafikken og elementene i spillet.

                      Salabys presentasjonsvideo ved lanseringen av nettportalen

Valg av spill

Jeg underviser i matematikk på flere trinn og har derfor valgt å vurdere et pedagogisk spill på Salaby i dette faget. Jeg har valgt 4. trinn og emnet multiplikasjon. I Kunnskapsløftet har læreplanen i matematikk bl.a. følgende kunnskapsmål etter 3. og 4. trinn: «…bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar».
På Salaby blir elevene presentert for 8 ulike spill med trening i gangene. Dette gir elevene reell valgmulighet til å finne et spill de liker. Det er stor variasjon i spillene, så her burde det være noe for enhver smak. Etter en rask utprøving av alle 8 spillene, valgte jeg å vurdere spillet «Øvelseskjøring» i dette innlegget.

Beskrivelse av spillet

 Gangespillet "Øvelseskjøring" (Skjermdump fra Salaby)

Spillet «Øvelseskjøring» er et bilspill med mange trekk elevene kjenner igjen fra spill de bruker i fritida. Her skal man styre en bil ved hjelp av piltastene og svinge unna hindringer i veien. Treffer bilen hindringer, vil man miste drivstoff. Et gangestykke dukker opp i høyre hjørne, og spilleren får snart tre svaralternativ på veien. Klarer man å kjøre over riktig svar, får man ekstra drivstoff. Svarer man feil, fortsetter man med samme gangestykke helt til man treffer riktig svar. Poenget er å kjøre lengst mulig, og man blir målt i antall riktige svar og antall kilometer man har kjørt.

Vurdering

Spillet kan godt brukes som et ledd i å nå nevnte kompetansemål i LK06. Innlæring av multiplikasjonstabellen krever variasjon for å kunne nå alle elevene på deres nivå. Jeg har erfart at enkelte elever som sliter med å tilegne seg formalkunnskap, kan ha stort utbytte av slike pedagogiske spill. «Øvelseskjøring» krever at elevene har jobbet med gangene og har en del forkunnskaper i gangene fra 1-10. Det bør derfor egne seg godt for elever på 4. trinn. Både elever og lærer vil raskt kunne sette seg inn i spillets regler og innhold.

Tilbakemeldinga du får ved spillets slutt.
(Skjermdump fra Salaby)

Spillet inneholder flere ulike elementer og byr på utfordringer som faktisk kamuflerer spillets hensikt; nemlig å trene på gangene. Det stilles store krav til konsentrasjon og reaksjon når man skal løse oppgaver fortløpende. Slik sett skiller spillet seg ut fra de mer tradisjonelle pedagogiske spillene som ofte er statiske og lite utfordrende. Grafikk og layout er enkel, men likevel tiltalende og funksjonell. I sum kan disse elementene være viktige for elevenes motivasjon til å holde på med spillet. I startfasen vil den naturlige nysgjerrigheten hos eleven være motivasjon nok i seg selv, etter hvert vil nok motivasjonen være mer styrt av å prestere noe i form av å slå sin egen eller andres rekord. Spillet kan nok i så måte sies å være styrt av indre motivasjon hos elevene.

Jeg har prøvd ut spillet på klassen min både på skolen og som lekse i trening på gangetabellen. At spillet har falt i smak kom fram i en klassesamtale med elevene; flere hadde brukt langt mer tid på spillet enn de 10 minuttene som var satt opp som lekse! Jeg var på forhånd ganske sikker på at dette var et typisk «guttespill» og ble derfor overrasket over at også jentene etter hvert valgte bort andre gangespill på Salaby til fordel for dette.

Men spillet har selvfølgelig også sine svakheter og mangler. Det er ikke mulig å tilpasse spillet i ulike nivåer, noe som hadde vært ønskelig for å få mer tilrettelagte oppgaver for den enkelte elev. Videre kan ikke elevene i særlig grad arbeide i sitt eget tempo – spillet krever at man klarer å reagere raskt og tenke fort. For noen elever vil dette by på problemer. Elevene får direkte tilbakemelding underveis i spillet, men dette kan ikke lagres. Læreren får derfor ikke oversikt over elevenes prestasjoner. Dette kunne vært løst med en oppdatert statistikk ved spillets slutt som læreren hadde tilgang til.

Oppsummering

Salaby har med «Øvelseskjøring» laget et spill som fenger elevene på alderstrinnet det er myntet på. Spillet er enkelt å sette seg inn i, har fin grafikk og krever flere ferdigheter av elevene. Min erfaring er at spillet har virket motiverende for elevene. Spillet mangler mulighet til individuell tilrettelegging i form av tilpassende oppgaver i elevens eget arbeidstempo. Likedan mangler muligheten for at læreren skal få se resultater og statistikk av elevenes spilleøkter.  

Alt i alt har spillet likevel kvaliteter nok til at det kan brukes som et ledd i matematikkundervisninga for å nå læringsmål i emnet multiplikasjon. Jeg kan trygt anbefale spillet til andre lærere som underviser på dette alderstrinnet.

 

Kilder:

• Nettportalen Salaby
• Kunnskapsløftet (LK06) - læreplan i matematikk for 3. og 4. trinn, Utdanningsdirektoratets nettside
• Bjarnø m. fl: DidIKTikk, Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2008

Interaktive tavler i undervisningen

Interaktive tavler har funnet veien inn til de fleste skoler og klasserom i løpet av de siste årene. Også vår skole har fått installert og tatt i bruk tavlene. Jeg vil med dette forsøke å gjøre rede for hvordan vi bruker tavlene på skolen vår og hvilke erfaringer vi har gjort så langt.

Smartboard kan ha flere bruks-
områder... (Foto: Arvid Bredesen)

Vi har i dag 4 interaktive tavler på skolen. Kommunen har vært villige til å investere i dette verktøyet, noe som har medført at vi har fått ei ny tavle hvert de siste 4 årene. Dessverre har nok ikke kommunen vært forutseende nok i forhold til å yte opplæring til lærerne hvordan man skal bruke interaktive tavler, stort sett har dette vært overlatt til den enkelte skole. Da var det kanskje ikke så rart at en lærer på 1. trinn brukte tavla til oppheng for alfabetet i lese- og skriveopplæringa?

Heldigvis har vi blitt flinkere til å ta i bruk dette verktøyet etter hvert. I starten ble tavlene mye brukt til å vise film og videosnutter. Kanskje ikke så rart, med tavla ferdig installert slipper man å rigge til pc, prosjektor, lerret og høyttalere – alt står der klart til bruk! Jeg bruker gjerne tavla til å vise aktuelle klipp fra Youtube eller NRK skole i undervisninga i fag som samfunnsfag og naturfag.

Men interaktive tavler byr på så mange flere muligheter, noe også lærebokforlagene har fått øynene åpne for. De fleste forlagene har laget supplerende interaktive oppgaver til sine respektive læreverk hvor flere er tilpasset de nye tavlene. Noen har gjort en grundig jobb og presenterer oppgavesett som virker både forlokkende og pedagogisk gjennomtenkte. Andre forlag har nok ikke nådd potensialet sitt ennå – det finnes nemlig ganske mange eksempler på mer eller mindre meningsløse interaktive oppgaver! Som lærer gjelder det derfor å ha et kritisk blikk på hva de ulike aktørene presenterer. Det er likevel grunn til å tro at forlagene i årene framover vil satse tungt på interaktive opplegg med høyere krav til pedagogisk kvalitet.



Elevene viser stor entusiasme når de får jobbe på
interaktiv tavle! (Foto: Arvid Bredesen)

Selv har jeg brukt interaktive ressurser fra læreverkene Abakus og Grunntall (matematikk), Cumulus (samfunns- og naturfag) og Zeppelin (norsk). Jeg bruker da tavla som et supplement til læreboka, gjerne som oppsummering av et tema eller til repetisjon av gjennomgått fagstoff. Elevene får da svare på oppgaver etter tur mens klassen følger ivrig med. De er alltid aktive og oppmerksomme når vi jobber på tavla og klarer nesten ikke å vente på tur.

Minst like spennende som forlagenes interaktive opplegg er de ressursene som tilbys av den ledende leverandøren av interaktive tavler, nemlig Smartboard. Med sitt program Notebook ligger de et hestehode foran de andre. I tillegg har de en nettside, Smartskole, hvor lærere kan dele ressurser med hverandre. Her finnes mye spennende pedagogisk stoff i alle kategorier. Med enkle grep kan man tilpasse dette sin egen undervisning i aktuelle fag og temaer. For min egen del har jeg vært litt tilbakeholdende med å bruke de tilgjengelige ressursene på Smartskole, men jeg kommer etter litt etter litt…

Det finnes uante muligheter i interaktive tavler, og dette hjelpemidlet har helt klart kommet for å bli. I likhet med de fleste lærerne på skolen min, bruker jeg tavla som et supplement til den ordinære undervisninga. Fortsatt jeg tavla med en viss skepsis og utnytter ikke de mulighetene den gir. Og da kommer vi til sakens kjerne; Lærere er kjent for å holde seg til det trygge og det de kan best. Skal man lykkes med å få utnytte potensialet som ligger i interaktive tavler, må lærerne få nødvendig kompetanse i å bruke dem. Hvis ikke så skjer, er jeg redd tavlene i mange klasserom blir kun brukt til bokstavoppheng og videoframvisning også i framtida.

 

KILDER/LENKER:

http://www.smartskole.no/

http://igrunntall.com/

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=1889348&languageId=1&siteNodeId=3377090

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=4785166&languageId=1&siteNodeId=4785305

http://www.lokus123.no/?marketplaceId=14193243&languageId=1&siteNodeId=14193297

 

 

Når bilder blir felleseie...

-En refleksjon rundt temaet «Bilder på web og læringsplattform»

I dagens samfunn er vi blitt vant til å finne og dele informasjon gjennom digitale verktøy. I starten ble e-post og mobiltelefon med sms og mms mye brukt, men vi opplever nå at de såkalte sosiale medier har overtatt. Vi deler bilder og info om oss selv og våre nærmeste i stor stil gjennom facebook, blogg og twitter, for å nevne noen. Men dette er ikke helt uproblematisk; Mange er ganske så ukritiske til hva de legger ut av bilder og informasjon. Bilder av egne barn og venner publiseres på nett uten at avsenderen ser ut til å ha noe filter eller kritisk blikk på egne publikasjoner. Jeg tror nok mange barn etter hvert vil vokse opp og helst sett at de hadde vært forskånet for denne storstilte offentliggjøringen av deres tidlige barneår.

Det finnes flere problemstillinger rundt bilder på nettet, og ikke minst innenfor skoleverket blir man utfordret på flere områder. Mange barn og unge har tidlig tilegnet seg en delingskultur på nettet hvor musikk, film, programvare, bilder osv ikke skal koste noe, men kunne lastes ned vederlagsfritt. De fleste har ikke en gang hørt snakk om åndsverksloven og at noen faktisk har opphavsrett på filene de laster ned. Når elevene trenger bilder til skriftlige oppgaver eller lignende, laster de ukritisk ned de bildene som måtte passe uten å tenke på opphavsmann. Og lærerne har heller ikke vært spesielt flinke på dette området – vi har også våre svin på skogen! I mange tilfeller skyldes dette ren og skjær uvitenhet da majoriteten av lærerne ikke har nødvendig kunnskap om lovverket på dette området. Det er derfor på sin plass å øke bevisstgjøringen til lærerstanden om gjeldende lovverk i forhold til digitale ressurser på internett.

Tyveri eller helt lovlig? (Foto:Arvid Bredesen)

 Skolen har en sentral rolle som oppdrager, også når det kommer til internett og hva som er lovlig eller ikke lovlig å laste ned fra nettet. Ingen er vel i tvil om at Pål Enger og co. gjorde noe ulovlig da de stjal maleriet «Skrik» fra Nasjonalmuseet i ly av åpningen av Lillehammer-OL. Alle skjønner at det å stjele dette bildet var tyveri og et brudd på loven. Kanskje kan man trekke paralleller til dette når man skal lære elevene om nedlastninger av bilder fra nettet? Kanskje kan man få elevene til å forstå at det å laste ned et bilde og bruke det i en del sammenhenger faktisk er ulovlig?

Skoleverket er underlagt Kopinor-avtalen som også gjelder for digitalt materiale for bruk i undervisninga. Jeg skal ikke gå inn på avtalen i detalj her, men kun gi noen eksempler. Det er for eksempel lov å kopiere nettsider (herunder bilder) og lagre dem i en læringsplattform for seinere bruk til framvisning i undervisningen. En læringsplattform er lukket og kun lærere, elever og foreldre har tilpasset adgang. Det er derimot ikke lov til å laste ned bilder og lignende for deretter å publisere dem på egn nettside. Da vil dette bli en republisering og komme inn under det Åndsverksloven nevner som eksemplarframstilling, noe som ikke er lov. Jeg vil vise til nettstedene www.clara.no og www.kopinor.no (om digital bruk) for ytterligere informasjon om bruk av digitalt materiale fra internett.

Det finnes likevel mange databaser på internett som tilbyr fri bruk av bilder. Her kan elever og lærere laste ned bilder uten at opphavsrettighetene blir krenket. Noen fotografer setter riktignok enkelte begrensninger for bruk av sine bilder, men dette kan være en fin måte å få bevisstgjort elevene i hva de kan bruke bildene til. Uansett bør elevene lære seg til å oppgi navn på fotograf når de bruker et bilde, slik at også fotografen krediteres for sitt arbeid. Nettstedet Flickr er den klart største aktøren i formidling av gratis bilder på nettet og et godt utgangspunkt for å komme i gang.


KILDER:
www.clara.no
www.kopinor.no
www.flickr.com

Ny blogg - nye muligheter....

Da er jeg i gang med å lage en blogg til videreutdanninga i IKT. Blir nok en del forandringer på bakgrunnen før jeg er ferdig....